Gå til hovedinnhold
 Knut Hamsun


Knut Hamsun ble født 4. August 1859 i Lom i Oppland. Han døde 19. Februar 1952. Hans opprinnelige navn var Knud Pedersen. Faren flyttet med familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland da Hamsun var tre år gammel. Det var her han fikk navnet Hamsun i fra. Etter konfirmasjonen ble han handelsbetjent. Så reiste han rundt litt i noen år og var innom jobba som kaiarbeidere, skreppekar, skomakerlærling, lensmannsbetjent og skoleholder. I 1877 gav han ut den første fortellingen under navnet Knud Pedersen den heter ‘’den gåtefulle’’. Ved hjelp av en rik mann reiste han sør over til Hardanger. Der skrev han en ny bok som han kalte Frida. Den reiste han med til København for å prøve å gi den ut se Gyldendal. Boka ble ikke godkjent så Hamsun reiste tilbake til Norge.

I 1882 reiste han til Amerika og var der i to og et halvt år. Han reiste syk hjem til Norge og slo seg ned i Valdres en stund. I 1886 reiste han til Amerika igjen og jobbe som sekretær for en mann som heter Kristoffer Janson. Han kom heim til Norge i 1888. I 1890 gav han ut boka ‘’Sult’’ som blei hans skikkelige gjennombrudd. Det var når folk begynte å regne han som en av de beste unge forfattere i Norden. I 1891-92 reiste han rundt i Norske byer og holdt foredrag. Disse foredragene vekket stor oppsikt fordi han kastet skygge over de andre store diktarane spesielt Ibsen.

I 1898 gav han ut boka Viktoria. Det samme året reiste Hamsun til Finland hvor han ble i ett års tid. Derfra reiste han videre til Russland, Kaukasia og Tyrkia. Inntrykket her i fra brukte han i mange tekster. Dette året gifta han seg og med Bergljot Bech. I 1906 slår de opp, men i 1909 gifter han seg med skuespilleren Marie Andersen. Hun skiftet senere navnet til Marie Hamsun.

I 1917 gav han ut boka Markens Grøde. I 1920 fikk han Nobels Litteraturpris for denne boka. I 1918 kjøpte han gården Nørholm i Grimstad. Han hadde anglofobi og likte ikke industrialiseringen til engelskmennene. Bøkene hans hadde heller aldri slått igjennom. Hamsun likte planen til Hitler om ett stort nytt imperium. Tyskerene var det landet som kjøpte fleste av bøkene hans, så han syntes at alt var bra med tyskerene.


Han sympatiserte med nazismen og støttet Hitler fullt og helt. Under okkupasjonen av Norge skrev han flere innlegg i aviser og blader om at Norge måtte slutte og gjøre motstand mot tyskerene. I 1943 reiste Hamsun til festningen Berghof i Østerrike for å besøke Hitler. Møtet ble et fiasko og Hitler sendte Hamsun hjem igjen. Etter krigen ble Nørholm beslaglagt og Marie Hamsun ble satt i fengsel, mens Knut ble sendt på Gamleheim. I rettsoppgjøret kom de fram til at han måtte betale 325.000kr i bot. Så ble han sendt på mental sykehus for en undersøkelse. De kom fram til at han levde med varige svekkede sjelsevner. I 1950 fikk han flytte tilbake til gården på Nørholm samemn med Marie hamsun.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Knut Hamsun, Markens grøde, litteraturhistorie, nyrealisme, 1900-tallet.

Litterær analyse av markensgrøde Markens grøde Forfatter: Knut Hamsun Utgivelse: Oslo, Aschehoug, 1987 Autoral synsvinkel: ‘’Her kommer Isak’’(Hamsun:1917:7) Romanen er rik på indre og ytre karakteristikker. Isak er som sakt hovedpersonen. Helt i starten av kapitlet får vi som leserne lite informasjon om Isak. Etter hvert kommer den ytre beskrivelsen av Isak. Han fremstår som en sterk og barsk mann, langt rødt skjegg. Ansiktet til Isak er fylt av små arr og han har store mandige arbeidshender. Inger kommer med i boken etter at Isak har spurt rundt om noe kvinnfolkhjælp. Hennes væremåte i starten når hun først ankommer er veldig tilbakestående, usikker og hint av nervøsitet. Hun er veldig usikker på seg selv når hun holder dialog med Isak. Isak fremstilles som mystisk i starten av romanen, f.eks. i beskrivelsen. ‘’Han er kanskje kommet fra straff, kanskje … (Hamsun:1917:7) Et fram pek i teksten kan være når Isak stadig vekk spurte lapene som gikk forbi o...
Legg inn en kommentar
Les mer
  Naturalismen Av: Markus Johannessen Oppg.12 Ser du forskjellen i motiv og skrivemåte mellom dette sitatet og avsnittet ‘’Karen’’ s.24 I dette sitatet er det enda mer skildret og handler om selvmord som er et veldig mørkt tema og snakke om. I det realistiske sitatet er det bare kroscene som skildres. I sitatet om selvmord gir det mere virkelighet til sitatet. Oppg.13 Noter ned trekk fra naturalismen i ‘’karens jul’’ -Motivet er ‘’dypt’’ det handler om en kvinne som fryser i hjel sammen med sitt barn. -Naturvitenskapelig metode for å kildre elendigheten -Her er det våget å gå inn i de virkelige skyggesidene -Er du født inn i elendighet, får du elendighet -Ser virkeligheten i øynene Oppg.14 Kjenner du til noen verk fra i dag der forfatteren nådeløst utleverer sitt liv? Jeg googlet rundt på internett men så ingen bøker jeg fikk kjennskap til. Likheter og forskjeller realismen og naturalismen; Realismen Naturalismen ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Den hellige Sabas II av Serbia

Hva er en helgen? Er en i kristen tradisjon personen har levd sitt liv som en vellykket ‘’kristi etterfølger’’ og at kirken kunne fastslå at det ikke lengre var han eller hun som levde men kristus som levde inni ham eller ho. Den hellige Sabas II av Serbia (1201-1271) Den hellige Sabas ble født som Predislav Nemanjić i 1201 eller rundt 1195 i Serbia. Han var sønn av den hellige kong Stefan II Prvovenčani «Den førstekronede» og sønnesønn av den hellige storfyrst Stefan I Nemanja, som i 1167 oppnådde uavhengighet fra Bysants og ble grunnlegger av dynastiet Nemanja. Stefan Nemanja abdiserte i 1196 og gikk i kloster på Athosfjellet, og han æres som hellig under klosternavnet Simeon. Han overlot tronen til sin andre sønn Stefan, som gjorde Serbia til kongedømme i 1217. Sabas II ble kjent for sin spesielle mildhet og ydmykhet. Han døde i 1271 og ble etterfulgt av erkebiskop Danilo I. Hans relikvier hviler i det serbiske klosteret i Peć i det nordvestre Kosovo. Hans min...
Legg inn en kommentar
Les mer