Litterær analyse av markensgrøde
Markens grøde
Forfatter: Knut Hamsun
Utgivelse: Oslo, Aschehoug, 1987
Autoral synsvinkel: ‘’Her kommer Isak’’(Hamsun:1917:7)
Romanen er rik på indre og ytre karakteristikker.
Isak er som sakt hovedpersonen. Helt i starten av kapitlet
får vi som leserne lite informasjon om Isak. Etter hvert kommer den ytre
beskrivelsen av Isak. Han fremstår som en sterk og barsk mann, langt rødt
skjegg. Ansiktet til Isak er fylt av små arr og han har store mandige
arbeidshender.
Inger kommer med i boken etter at Isak har spurt rundt om noe
kvinnfolkhjælp. Hennes væremåte i starten når hun først ankommer er veldig
tilbakestående, usikker og hint av nervøsitet. Hun er veldig usikker på seg
selv når hun holder dialog med Isak.
Isak fremstilles som mystisk i starten av romanen, f.eks. i
beskrivelsen. ‘’Han er kanskje kommet fra straff, kanskje … (Hamsun:1917:7)
Et fram pek i teksten kan være når Isak stadig vekk spurte
lapene som gikk forbi om de visste om noe kvinnfolk som var interessert i å bu
lamme han ‘’Du veit ikke av en kvinnfolkhjælp til mig’’(Hamsun:1917:8). Dette
var et fram pek på at et kvinnfolk engang ble å besøke Isak.
Miljøet rundt scenen er veldig øde, Isak bor trossalt midt
ute i skogen alene, viser at Isak har det trist å trenger selskap. Dette gir ei
friluft og naturinnstilt miljø. Prøve på en måte og få frem norsknatur på en
god måte gjennom fortellingen.
Isak sier ofte ‘’åja herregud’’ som en replikk som skiller seg
ut stadig vekk i fortellingen, dette gir leseren et bilde av at Isak sliter med
noe eller er oppgitt over måten ting i livet hanns fungerer.
Solen titter ofte opp om morgenen når noe positiv skjer med
Isak, noe som skaper hygge hos Isak som hovedperson. Og når vinterstiden kom
var det en rekke meg negative skader på Isak ‘’så kom det sne igjen, varige
sne, maskineriet virket galt, kjørlet fyldes av nedbør og åpnet lemmet for
tidlig’’ (Hamsun:1917:10)
Forfatteren bruker Sivert som et symbol når han blir født,
han er symbolet på håp i den nyskapende generasjonen i bondekulturen
Virker som Knut Hamsun bruker lange setninger når han skal
beskrive personer, da kan setningen være veldig lang før man møter på et
punktum. Jeg vil tro dette er for å kunne få en fast og bestemt beskrivelse av
bi personene i fortellingen.
Merker bruk av gudommelige ord, inspirert av gud. Hele
handlingen er en stor sammenligning på bibelen, Isak (adam) er en herre mann
som vandrer rundt alene til han møte på Inger (Eva) som kom ut av intet. Disse to
får et forhold, de bygger seg opp fra ingenting til hus, gårdsplass, kyr og
familie.
Kommentarer
Legg inn en kommentar